isafur

"Det viktigste

  • Publisert: 26.09.2016, 18:42
  • Kategori: Tanker
  • Jeg sitter godt nedi sofaen, søker på nett etter en ny jobb, alt som kommer opp er for liten stilling eller en jobb som jeg overhode ikke er interessert i. Kroppen min er gåen og jeg personlig føler at den kommer til å kollapse snart om jeg ikke finner noe annet. Det er helt utrolig hva slags samfunn vi lever i nå til dags, penger er alt og uten penger kan man ikke gjøre noen ting. Lønnen min er tynn i forhold til hvor mye jeg jobber, og som alt annet på ting betales. Leie, mat, regninger, medisiner og div andre utgifter. Og når jeg har betalt alt dette, sitter jeg igjen med nesten ingenting annet enn noen hundrelapper. 
    I slutten av hver måned sitter jeg igjen med ingenting og lønnen virker så langt unna selv om den er rett rundt hjørnet. 
    Bursdagspenger og penger som jeg engang har spart opp har gått til handling av mat eller regninger, ingenting av dette gikk til hva jeg egentlig ville ha. Det gjør meg utrolig trist å tenke på at mine gaver gikk til mat slik at jeg ikke skulle føle sulten i stede for å kjøpe meg selv noe fint som de fleste pleier å gjøre når man får slike gaver.. 

    Så spør man seg selv, kan man spørre om hjelp av sine foreldre? 
    Jeg har som alle andre gjort det og jeg har ikke vært så veldig glad av å måtte gjøre det. Man vil jo så gjerne bevise at man faktisk klarer seg selv og ikke måtte spørre dem om penger i en alder av 23 år. Det er sjeldent jeg har vært med på gøye ting og det er fordi jeg ikke har penger til en dritt, ikke en øl engang. Men noen ganger blir man med fordi man er utsultet av å være usosial. Med å bare ta noen pils gjør det slik at jeg ikke kan hente meg inn igjen når man skal gå å handle.. Jeg kan ikke telle hvor mange ganger jeg har sett på bankkontoen min og grått mine modige tårer fordi jeg bare ville ha noen pils med noen venner. Så kommer den reglen "Du må slutte å bruke penger på tull og begynne å betale det viktigste og deretter ha det gøy!" 
    Det er dessverre akkurat det jeg gjør, jeg betaler alt jeg skal og handler inn det som er min andel og poof gone. Ingenting igjen, ikke engang så mye som noen små kroner igjen alt slukt opp på det som kalles "Det viktigste" 
    Så spør jeg meg selv igjen, kan man spørre foreldrene sine om hjelp? Svaret er enkelt; Nei. Det er ydmykende når de tror ikke på deg. 
    Hvorfor vil man låne noen penger av noen som alltid skal poengtere hva du gjør galt? Hvorfor skal man spørre om hjelp når man bare får leksjoner i hva man gjør feil? "Du burde sette opp ett budsjett" ...... OG DU TROR VIRKELIG JEG IKKE HAR GJORT DET? 

    Det gjør meg sint av å høre på foreldre som skal gi lange leksjoner i hva man gjør galt og hva man ikke gjør galt. Det er akkurat som om de aldri har vært unge selv, det er akkurat som om vi er komplette idioter og ikke skjønner at penger de forsvinner når man drar kortet. 
    Så kommer de etterpå og sier "Du må gi beskjed når du trenger hjelp.. Du kan ikke sulte vet du.." 
    Og du tror jeg skal komme å spørre etter hjelp etter de lange talene fordi..? Det gir ikke mening, ærlig talt.. Jeg vil ikke ha disse leksjonene og disse talene atter engang. Det gjør vondt og det gjør meg trist. Ikke fordi jeg lærer noe men fordi jeg får skyldfølelse fordi jeg ber om hjelp når jeg ellers ikke burde ha det. Om jeg hadde gjort dette ofte så greit, den tar jeg. Men når jeg spør fordi jeg trenger hjelp så syns jeg det er nedverdigende å få opp i trynet at det er jeg som gjør feil når de ikke engang tror på meg når jeg sier at "Jo jeg har betalt det viktigste" også kommer den beste "Så hvorfor er du blakk da?" 

    Så her sitter jeg.. Langt nedi sofaen med tårer i øynene på leit etter en ny jobb og en lommebok like tynn som en hyssing fordi det jeg har gjort var å betale "Det viktige" 

     

     

    #DetViktigste 

  • Publisert: 26.09.2016, 18:42
  • Kategori: Tanker
  • 0 kommentarer
  • Ingen kommentarer

    Skriv en ny kommentar

    hits